Bilde
Beskrivelse
Daguerreotypi som viser skuespillere fra Det norske Theater som var på gjestespill i Trondheim. Peter Nielsen (1), Harald Nielsen (2), Jacob Prom (3), Hans Brun (4), Andreas Isachsen (5), Johannes Brun (6), Karl Hansen (7), B. A. Bottelsen (8), T. Hestenes (9).
Detaljer
Tittel
Gruppebilde av ni skuespillere fra Det norske Theater, Bergen
Skaper
Krum, Hans
Hifling-Rasmussen Fotograf 1961 Giver
Hifling-Rasmussen Fotograf 1961 Giver
Dato
1854
1856
1856
Dato (Tekst)
1854 - 1856
Motivtype
Note
Daguerreotypier viser motivet speilvendt. Bilde gjengitt i Dagspostens lørdagsnummer 23.03.1929.
Omtalt person
Nielsen, Peter, Skuespiller, f. 1876-12-02 d. 1949-09-26, Peter Nielsen var en dansk teater-, film- og radioskuespiller samt manuskriptforfatter.
Nielsen, Harald, Skuespiller, f. 1831-06-14 d. 1882-03-17, var skuespiller, senere leder for et omreisende teater, og omsider fotograf.
Prom, Jacob, Skuespiller, f. 1831-08-19 d. 1865-03-09, norsk skuespiller. 185163 ved Det norske Theater i Bergen, deretter i Trondheim. Gift 1854 med skuespillerinne Helene Marie Reutzer Wiese (182862). Spilte Jørgen Kvist i Sancthansnatten (1853), Nils Lykke i Fru Inger til Østeraad (1855), Gudmund Alfssøn i Gildet paa Solhoug (1856), tittelrollen i Olaf Liljekrans (1857) og Sigurd i Hærmændene paa Helgeland (1859)
Brun, Hans, Skuespiller, f. 1834 d. 1901
Isachsen, Andreas, Skuespiller, f. 1829-05-31 d. 1903-02-22, var norsk skuespiller og dramatiker. Andreas Isachsen ble student i 1850 og redigerte en kort stund studentsamfunnets håndskrevne avis Samfundsbladet sammen med Henrik Ibsen. 18. januar 1852 debuterte han som skuespiller ved Det norske Theater i Bergen som Ruy Gomez i enakteren Man kan hvad man vil. Han var ansatt i Bergen til 1858, da han for en stund forlot scenen. Han fikk igjen ansettelse som skuespiller under artistisk direktør Henrik Ibsen ved Kristiania norske Theater i 1860, og var knyttet til denne scenen inntil teateret ble slått konkurs i 1862. Han var deretter knyttet til teateret i Trondheim fra 1862. I 1865 kom han til Christiania Theater, men fulgte Bjørnstjerne Bjørnsons protesttog til Møllergatens Folketheater hvor han var skuespiller fra september 1870 til februar 1872. Fra 1872 ble han værende ved Christiania Theater til han søkte avskjed fra scenen i 1894. Isachsen var kjent som karakterskuespiller med særlig talent for komiske roller. Isachsen kom opp i en krangel med Henrik Ibsen om noen opplesningsaftener han arrangerte i Christiania på eget initiativ fra Kejser og Galilæer i 1873. Skuespilleren pådro seg etter dette dramatikerens vrede. Han hadde tidligere holdt slike opplesninger med Asbjørnsen og Moes eventyrtekster, under entusiastiske bifall fra P. Chr. Asbjørnsen selv. Etter kontroversen med Ibsen forlangte dramatikeren spesifikt i sine brev til teaterstyret at «den forferdelige Isachsen» ikke skulle få plass i stykkene, fordi han hadde en hang til å overspille og karikere rollene. Andreas Isachsen ble gift med skuespiller Janny Grip (18351894) i Bergen 10. november 1853.
Brun, Johannes, Skuespiller, f. 1832-03-10 d. 1890-03-07, var en norsk komisk skuespiller som i sin samtid var Norges mest kjente. Han startet ved Det norske Theater i Bergen der Ole Bull hadde avertert etter skuespillere til sin nyskapning. Johannes ble satt i litografilære, men debuterte i Den Vægelsindede den 2. januar 1850, som også var teatrets åpningsdag.[1] Nygift, reiste han med kona skuespilleren Louise Brun (18301866) til København i 1851 for å lære teaterkunst, da sammen med Henrik Ibsen (18281906). Fra 1857 var ekteparet knyttet til Christiania Theater, med et lite opphold 18621863 ved Kristiania norske Theater. Han fikk i 1896 oppkalt Johannes Bruns gate på Bolteløkka i Oslo etter seg. På Bankplassen i Oslo står en statue av Johannes Brun, utført av Brynjulf Bergslien, avduket 1902. I Bergen ligger Johannes Bruns gate på Nygårdshøyden. Johannes Brun var sønn av gårdbruker Diderik Brun (18101839) og Rebekka Dorthea Ring Olberg (18111887). Mellomnavnet Finne kommer av farmora som het Anna Margrethe Finne.[2] På farsiden nedstammer han fra den kjente bergensbiskop Johan Nordahl Brun. Moren havnet etter farens død i 1836 etterhvert i Bergen, der hun i 1850 ble gift med Johan Koren (zoolog). Johannes Brun selv ble først gift i Bergen 1851 med skuespiller Louise Larsine Gulbrandsen (Louise Brun) (18301866), dernest i 1880 i Kristiania med Georgine Dorthea (Thea) Schou (18411908). Med Louise fikk han sønnen Svend Busch Brun (18611916) som ble oppleser og far til offiser og bridgefantom Johannes Schwartz Brun (18911977). Johannes Brun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Hansen, Karl, Skuespiller, f. 1829 d. 1898, norsk skuespiller. 185062 ved Det norske Theater i Bergen, med avbrudd 185657 ved Kristiania Norske Theater. I Bergen spilte han Hemming i Kjæmpehøien (1854), Jens Bjelke i Fru Inger til Østeraad (1855), Erik fra Hægge i Gildet paa Solhoug (1856) og Thorolf i Hærmændene paa Helgeland (1859). Etter 1862 i Trondheim, der han spilte Kongens sendebud i Gildet paa Solhoug (1863). Fra 1866 var han bokbinder med bare sporadiske teateropptredener. Gift 1850 med Øllegaard Laurine (Laura) Svendsen
Bottelsen, B.A., Skuespiller, overkontrollør, f. 1829-03-26 d. 1894
Hestenes, T., Skuespiller, f. 1832 d. 1882, 185063 ved Det norske Theater i Bergen, 186365 ved Det norske Theater i Trondheim. Spilte begge steder mindre roller i Gildet paa Solhoug (Rep.base). Opptrådte senere sporadisk
Nielsen, Harald, Skuespiller, f. 1831-06-14 d. 1882-03-17, var skuespiller, senere leder for et omreisende teater, og omsider fotograf.
Prom, Jacob, Skuespiller, f. 1831-08-19 d. 1865-03-09, norsk skuespiller. 185163 ved Det norske Theater i Bergen, deretter i Trondheim. Gift 1854 med skuespillerinne Helene Marie Reutzer Wiese (182862). Spilte Jørgen Kvist i Sancthansnatten (1853), Nils Lykke i Fru Inger til Østeraad (1855), Gudmund Alfssøn i Gildet paa Solhoug (1856), tittelrollen i Olaf Liljekrans (1857) og Sigurd i Hærmændene paa Helgeland (1859)
Brun, Hans, Skuespiller, f. 1834 d. 1901
Isachsen, Andreas, Skuespiller, f. 1829-05-31 d. 1903-02-22, var norsk skuespiller og dramatiker. Andreas Isachsen ble student i 1850 og redigerte en kort stund studentsamfunnets håndskrevne avis Samfundsbladet sammen med Henrik Ibsen. 18. januar 1852 debuterte han som skuespiller ved Det norske Theater i Bergen som Ruy Gomez i enakteren Man kan hvad man vil. Han var ansatt i Bergen til 1858, da han for en stund forlot scenen. Han fikk igjen ansettelse som skuespiller under artistisk direktør Henrik Ibsen ved Kristiania norske Theater i 1860, og var knyttet til denne scenen inntil teateret ble slått konkurs i 1862. Han var deretter knyttet til teateret i Trondheim fra 1862. I 1865 kom han til Christiania Theater, men fulgte Bjørnstjerne Bjørnsons protesttog til Møllergatens Folketheater hvor han var skuespiller fra september 1870 til februar 1872. Fra 1872 ble han værende ved Christiania Theater til han søkte avskjed fra scenen i 1894. Isachsen var kjent som karakterskuespiller med særlig talent for komiske roller. Isachsen kom opp i en krangel med Henrik Ibsen om noen opplesningsaftener han arrangerte i Christiania på eget initiativ fra Kejser og Galilæer i 1873. Skuespilleren pådro seg etter dette dramatikerens vrede. Han hadde tidligere holdt slike opplesninger med Asbjørnsen og Moes eventyrtekster, under entusiastiske bifall fra P. Chr. Asbjørnsen selv. Etter kontroversen med Ibsen forlangte dramatikeren spesifikt i sine brev til teaterstyret at «den forferdelige Isachsen» ikke skulle få plass i stykkene, fordi han hadde en hang til å overspille og karikere rollene. Andreas Isachsen ble gift med skuespiller Janny Grip (18351894) i Bergen 10. november 1853.
Brun, Johannes, Skuespiller, f. 1832-03-10 d. 1890-03-07, var en norsk komisk skuespiller som i sin samtid var Norges mest kjente. Han startet ved Det norske Theater i Bergen der Ole Bull hadde avertert etter skuespillere til sin nyskapning. Johannes ble satt i litografilære, men debuterte i Den Vægelsindede den 2. januar 1850, som også var teatrets åpningsdag.[1] Nygift, reiste han med kona skuespilleren Louise Brun (18301866) til København i 1851 for å lære teaterkunst, da sammen med Henrik Ibsen (18281906). Fra 1857 var ekteparet knyttet til Christiania Theater, med et lite opphold 18621863 ved Kristiania norske Theater. Han fikk i 1896 oppkalt Johannes Bruns gate på Bolteløkka i Oslo etter seg. På Bankplassen i Oslo står en statue av Johannes Brun, utført av Brynjulf Bergslien, avduket 1902. I Bergen ligger Johannes Bruns gate på Nygårdshøyden. Johannes Brun var sønn av gårdbruker Diderik Brun (18101839) og Rebekka Dorthea Ring Olberg (18111887). Mellomnavnet Finne kommer av farmora som het Anna Margrethe Finne.[2] På farsiden nedstammer han fra den kjente bergensbiskop Johan Nordahl Brun. Moren havnet etter farens død i 1836 etterhvert i Bergen, der hun i 1850 ble gift med Johan Koren (zoolog). Johannes Brun selv ble først gift i Bergen 1851 med skuespiller Louise Larsine Gulbrandsen (Louise Brun) (18301866), dernest i 1880 i Kristiania med Georgine Dorthea (Thea) Schou (18411908). Med Louise fikk han sønnen Svend Busch Brun (18611916) som ble oppleser og far til offiser og bridgefantom Johannes Schwartz Brun (18911977). Johannes Brun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Hansen, Karl, Skuespiller, f. 1829 d. 1898, norsk skuespiller. 185062 ved Det norske Theater i Bergen, med avbrudd 185657 ved Kristiania Norske Theater. I Bergen spilte han Hemming i Kjæmpehøien (1854), Jens Bjelke i Fru Inger til Østeraad (1855), Erik fra Hægge i Gildet paa Solhoug (1856) og Thorolf i Hærmændene paa Helgeland (1859). Etter 1862 i Trondheim, der han spilte Kongens sendebud i Gildet paa Solhoug (1863). Fra 1866 var han bokbinder med bare sporadiske teateropptredener. Gift 1850 med Øllegaard Laurine (Laura) Svendsen
Bottelsen, B.A., Skuespiller, overkontrollør, f. 1829-03-26 d. 1894
Hestenes, T., Skuespiller, f. 1832 d. 1882, 185063 ved Det norske Theater i Bergen, 186365 ved Det norske Theater i Trondheim. Spilte begge steder mindre roller i Gildet paa Solhoug (Rep.base). Opptrådte senere sporadisk
Annen fysisk informasjon
Daguerreotypi
Størrelse
17, 21.2, cm
Bærende materiale
Metall
Positiv/Negativ
Positiv
Fysisk plassering
Eldre fotografiske teknikker; Safen Gunnerusbiblioteket, BT 2 (FA-0012-EFT-081)
Lisens
CC BY-SA 4.0
ID 1
FA-0012-EFT-081_01
ID 2
NTNU-UB-F-EFT-081