000101101 001__ 101101
000101101 005__ 20180803220011.0
000101101 035__ $$aHI-c-1739b_01
000101101 100__ $$aHilfling-Rasmussen$$cFotograf i Trondhjem$$d1910-1960
000101101 245__ $$aBrurskanken Samiske Kvinneforening
000101101 260__ $$c1917-02-06
000101101 269__ $$a1917-02-06
000101101 300__ $$c16$$d12$$hcm
000101101 340__ $$aGlass$$iSvart-hvitt$$oNegativ
000101101 520__ $$aGruppebilde av Brurskanken Samiske Kvinneforening, den første samiske kvinneorganisasjonen i Norge, etablert i 1910. Foreningen deltok på det første samelandsmøtet som var i Trondheim 6. februar 1917. Alle på bildet, unntatt tre, er kledd i sørsamisk drakt. Bak fra venstre: Lisa Barrock, Brita Brantfjord, Sofie Mathiasen, Malla Vesterfjeld, Kristine Stinnerbom. Sittende fra venstre: Elsa Laula Renberg, Ellen Lie, Ellen Olsen, Gunhild Granefjeld. Foran fra venstre: Anna Andersen, Maria Pedersen
000101101 541__ $$d1960
000101101 542__ $$fCC BY-SA 4.0
000101101 591_a $$aHilfling c 1739b
000101101 600__ $$3Renberg, Elsa Laula$$aLaula, Elsa$$cPioner innen samesaken$$d1877 - 1931$$gForeldrene hennes drev reindrift i grensetraktene mellom Helgeland og Västerbotten Lappmark. Hun fikk mulighet til å ta høyere utdanning, noe som var uvanlig for samiske jenter på den tiden og tok realskole og jordmorskole. I 1908 giftet hun seg med reindriftssamen Thomas Renberg fra Vefsn. De fikk seks barn, hvorav de to eldste døde tidlig. De flyttet etterhvert til Brurskanken sør for Mosjøen. I 1910 ble Brurskankens Lappekvinde Forening stiftet på hennes initiativ. Elsa Laula var med og stiftet verdens første sameforening i Sverige i 1904, og hun var drivkraften bak det første samemøtet i Trondheim 6. februar 1917. Martin Tranmæl var en av deltakerne. I 1904 ga hun ut boka ""Inför Lif eller Död"" hvor hun tar for seg problemer som alkoholproblem, fattigdom, skoleforhold og retten til land og vann. Stemmerett, skolegang og samisk eiendomsrett var noen av kampsakene. Hun dro helt opp til Finnmark for å oppmuntre samene til å organisere seg. Elsa Laulas innsats blir høyt verdsatt i dag i det samiske samfunnet på tvers av landegrensene. Ekteparet Renberg engasjerte seg i 1920-årene særlig i prosessen omkring den nye reindriftsloven. Loven ble vedtatt på Stortinget i 1933, noe Elsa Laula ikke fikk oppleve da hun døde av tuberkulose i 1931
000101101 600__ $$aLie, Ellen$$cJournalist$$d1876 - 1946$$gFra Trondheim. Etter middelskoleeksamen, begynte hun som stenograf i avisa Ny Tid. Fra 1911 var hun journalist i Dagsposten. Hun ble en pioner innen et mannsdominert yrke. Hun engasjerte seg sterkt i mange saker, både som skribent og privat, slik som vanføres situasjon og barns rettigheter. Hun var en ivrig støttespiller for samene og deres kamp for rettigheter. Hun redigerte en fast samepolitisk spalte i Dagsposten. Hun var blitt kjent med Elsa Laula i 1916. Da samene holdt sitt første landsmøte i Trondheim 6. februar 1917, hadde hun mye av ansvaret med å planlegge gjennomføringa av dette historiske møtet. Siden er 6. februar blitt Samefolkets dag for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland til minne om møtet i Trondheim. Også i åra etter møtet fortsatte hun å engasjere seg for samesaker
000101101 600__ $$aBarrock, Lisa
000101101 600__ $$aBrantfjeld, Brita
000101101 600__ $$aMathiasen, Sofie
000101101 600__ $$aVesterfjeld, Malla
000101101 600__ $$aStinnerbom, Kristine
000101101 600__ $$aOlsen, Ellen
000101101 600__ $$aGranefjeld, Gunhild
000101101 600__ $$aAndersen, Anna
000101101 600__ $$aPedersen, Maria
000101101 653__ $$aSamer$$aTråante 2017
000101101 654__ $$aUdefinert
000101101 700__ $$aHilflings arkiv$$eGave
000101101 852__ $$bHilfling arkiv$$cHilfling c 1739b
000101101 8564_ $$s189896876$$uhttps://ntnu.tind.io/record/101101/files/HI-c-1739b.tif
000101101 909CO $$ooai:atlantis.cern.ch:101101$$pcollection_Bilder
000101101 912__ $$e2013-03-21$$kKB
000101101 935__ $$bHI-c-1739b
000101101 980__ $$aHILFLING
000101101 980__ $$aPHOTO
000101101 981__ $$aPHOTO